Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

torsdag, mars 27, 2008

Gelatintårer

Jeg drømte om deg i natt. Om den gangen for noen dager siden da jeg lå bak deg i senga og pustet kjærlighet mot ryggen din, og presset hjertet mitt så hardt inntil skulderbladet ditt at jeg var sikker på du måtte kjenne slagene dypt inni din egen kropp. Slik smelter hjerter sammen, tenkte jeg, og håpet ønskene mine ville banke seg vei helt inn til blodmuskelen din.

I nattens drøm, som i senga her forleden, var jeg taus, og dertil fortvilet over min taushet. Jeg kysset deg rytmisk i nakken, lett, lekent og stavende. Det går fire kyss i den vanligste kjærlighetserklæringen. På fransk puster jeg den uhørlig i to.

Der hvor drømmen skilte seg fra påskelidelsen under dyna, der gråt jeg. Jeg gråt tykke tårer av gelatin som tynget øynene mine, en manifestasjon av usikkerheten og min sorg over den selvpålagte tausheten. Jeg kjente hvordan kjøttet på kroppen min var løvtynt, jeg var en sørgelig carpacciofigur i skje med kjærligheten, gelatingråtende og ynkelig slik du ikke kan fordra å se menn. Men jeg var bak deg.

Ingen ligger så tett som du. Om svetten siler, gnir du deg bare tettere inntil meg. Og kurrer. Vi er som skiver med den fineste, italienske skinke, omhyggelig tynnskåret og uatskillelig sammenklistret i glinsende nytelse. Det må et barberblad til, skal noe komme mellom oss og få oss ut fra dyna og opp av senga.

"Jeg skulle ønske ferien varte en uke til", sa du.