Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

fredag, september 15, 2006

Tåkefjes

Hva man gjør? Man kommer hjem, bedugget, man iakttar sin sovende datter. Man forbanner seg selv for all tiden man ikke er sammen med henne. I dampen mellom en søvn uten skyld og en promille med islett av skam, skriver man merkelige ting. Fingeren tegner luftbokstaver.

Kom list dæ inn,
så skal jeg vise ræ grunnen.
Se, gloheite tårer
og sprukken hud om munnen.
Du må forstå: ingen mann kan forlate dette
tynne tåkefjeset bada i febersvette.
Hysj, du skal hviske nå!
Jeg henter en klut og må be deg gå –


Eller:

Jeg vet, min venn. Tåka er tjukk.
Men den skal legge sin munn på deg,
og kyssene skal være som dråper av morgendugg fra et nysprunget bjørkeblad.

Jeg vet, min venn. Havet er dypt.
Men vannet skal omfavne deg,
og varmen skal være som den gang du lå i et teppe og drakk melk.

Jeg vet, min venn. Livet er langt.
Men livet skal kaste deg opp og ned,
og ingen karuseller skal noensinne kunne skremme deg.


Dagen derpå skjønner man lite av worddokumentene som flimrer på skjermen. Man vet bare at man ikke klarte å formidle det denne gangen heller.