Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

søndag, mars 19, 2006

Numéro cent

Dette ble skrevet nøyaktig slik, av Vlado Rostopevic, to uker før hans død i 1977. Dette er den tapte teksten. Den er like sannsynlig som dens motsats.

Min inderligste venn. Disse ordene ville vært rene tall, hadde jeg hatt deg her. Men vi kan ikke samtale, og jeg må ty til bokstavenes spinkle univers, disse invektivenes tjenere. Nå, la meg begynne med den gamle spøken vår, for den vil hensette deg i operasjonsmodus og gi deg det du ellers måtte trenge. Jeg må fatte meg kort.

Slik er tallenes tale, slik har det vært siden Arkimedes forklarte oss det, og slik vil det fortsatt være. Dermed kan tre gutter spleise på en ball, eller du og jeg på en bil, bare vekslepengene går opp i de rette tallgruppene. Åh, hvordan vi regnet og regnet i oljelampens lys! Primtall, heltall, perfekte tall, det tilbakevendende irrasjonaltallet ditt, husker du, de imaginære, og det lovprisede Prahateoremet som ga oss slike summer.

Tre gutter hadde hver ti mynter. Det var sommer, bølgene sto som tegnet flimmer opp av asfalten, den dampet under solens nakne brann. Slik sa vi det, nøyaktig slik! Og så forklarte vi hvordan guttene løp inn i landhandelen for å kjøpe seg noe, kanskje tenkte de på jojoer, ekstra trinser, snører og det hele, men nei, de ombestemte seg, og endte til slutt opp med en nymotens fotball. Ekte lær, presiserte vi, ekte lær, husker du? Og ballen kostet tredve mynter, alt hva de hadde, tre ganger ti, og de betalte og tok den med seg ut.

Utenfor landhandelen sto guttene så og sparket ballen mellom seg og mot den gamle løa, mens innehaveren satt bak kassen og tørket sin svette panne og ergret seg. De hadde jo betalt for mye, guttene, den ballen skulle ikke kostet mer enn 25 mynter, den kostet ikke mer enn 25 mynter, og guttene hadde betalt 30.

– Ta disse fem myntene og gi dem til guttene som står utenfor og sparker ball! kommanderte han sin sønn.

Og sønnen gjorde som faren befalte, men han var en luring, sønn av sin far, kjøpmannen. For fem går ikke å dele på tre, tenkte han, og han beholdt dermed to mynter selv. De tre siste myntene faren ga ham, delte han ut til guttene – én mynt til hver av dem. Og guttene ble strålende fornøyde, dårer (sa vi!), og de løp hjem med ballen og hver sin mynt.

Dermed, flirte vi, endte guttene opp med å betale ni mynter hver, og ni ganger tre er 27. Landhandlersønnen hadde to mynter i sin lomme, og da er vi oppe i 29. Men hvor er den siste mynten? Det mangler en mynt, det var jo tredve!

Husker du, min venn, hvordan vi lurte dem? Og vi drakk vin, krukkevis med vin, og det kostet oss ingenting. Åh, hvor vi regnet, drakk, forregnet oss og drakk i solen! Was für ein schönes Leben!

Min datter har et barn nå, en pike, og hun er riktig så oppvakt. I dag ville hun fortelle meg om lottokupongen sin, du vil snart se at tallsmitten for lengst har forurenset henne. Hos oss er det seks riktige av 49 som gjelder; jeg behøver ikke fortelle deg hva dette betyr for førstepremiens størrelse. Men min datterdatter var ikke opptatt av millionene i potten, nei, hun ville diskutere hvorledes tallrekken på et gitt punkt tippet i hennes favør (i forbifarten - som vi begge vet er dandert med et snev av arroganse - nevnte hun 13.983.816, og her vil du gjenkjenne 1∕C^6_{49}). Jeg var gråten nær, hun er så storslått alt nå, i en alder av åtte!

Hun berettet om hvor vanskelig det var å treffe 6 av 49, men at dette tross alt var enklere enn 7, 8 eller 9 av 49. Men så utbrøt hun at 25 av 49 var enklere enn 24 av 49, for her gikk visst skillet, og dette kunne hun bevise! "Det enkleste av alt", sa hun til meg med en gammel kones alvorligste ansiktsmine, "er å treffe på 49 av 49".

Det er ute med meg, men du er fremdeles skjult. Og jeg sier det rett ut: Benytt dette kryptogrammet for alt hva det er verdt. Alt! Min datterdatters fremtid ligger i tallene dine, i potten din, i potten vår.

1 Kommentarer:

  • At 20/3/06 00:03, Blogger Varog said…

    Denne teksten er et utsnitt av noe noen andre har skrevet, og skiller seg således veldig fra alt annet i denne bloggen.

    Fordi det neppe er noen av bloggens lesere som kjenner den jævla originalteksten, kan jeg likevel ta en spansk en og si at teksten er min.

    Om ikke annet er i hvert fall konteksten min - det kan ingen ta fra meg.

     

Legg inn en kommentar

<< Home