Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

onsdag, januar 11, 2006

Fordi du er lettlurt

Det er bemerkelsesverdig enkelt å lede mennesker. Av dette følger logisk at det også er enkelt å la seg lede. Er du uoppmerksom på de teknikkene som finnes for å forføre, forlede eller helt enkelt overtale deg, finnes det nær sagt ingen grenser for hva folk kan få deg til å tro.

Den klassiske retorikken (som er 2000-2500 år gammel) tar utgangspunkt i to ting: Talesituasjonen og selve talen. Si meg hvor du vil med talen din, og jeg skal fortelle deg hvordan den skal fremføres. Situasjonen vil med andre ord være avgjørende for hvilke teknikker du bør benytte deg av, skal tilhørerne dine sympatisere med deg og ditt syn.

Og nettopp dette er den moderne retorikkens mål: Å påvirke, overbevise og overtale.

Klassisk retorikk
Fordi den klassiske retorikken skjematiserte talekunsten så treffsikkert at nesten intet har blitt strøket, endret eller tilføyd siden antikkens dager, er det hensiktsmessig å punktvis kikke på noen begreper som dukket opp rundt år 100 før Kristus.

Det defineres tre talesituasjoner:

  • Genus iudiciale ("den juridiske tale") handler om hva som har skjedd i fortiden.
  • Genus demonstrativum ("den påvisende tale") handler om hva som skjer i nåtiden.
  • Genus deliberativum ("den rådgivende tale") handler om fremtiden.

Det er spesielt sistnevnte som er interessant i denne sammenheng. Dette ettersom genus deliberativum søker å overtale publikum til å treffe en korrekt beslutning.

Er jeg taleren, så er det også jeg som definerer hva som er den korrekte beslutningen. Da gjenstår det bare å få deg til å være enig med meg, selv etter at jeg har holdt kjeft en god stund.

De fem disiplinene
Dermed er vi kommet til selve talen, og hvordan denne bør utformes for å fungere så effektivt som mulig. Merk at det i moderne sammenheng ofte er hensiktsmessig å inkludere også skriftlige fremstillinger i talebegrepet.

Selve talen inneholder følgende disipliner:

  • Inventio er fremskaffelsen av stoffet til talen. Alle taler trenger et underlag.
  • Dispositio er disposisjonen, og fastslår rekkefølgen i presentasjonen.
  • Elocutio er det de fleste assosierer med retorikk: Ordet betyr stil, og er læren om hvordan man uttrykker tankene på riktig måte.
  • Memoria er læren om hvordan man husker det man skal si.
  • Pronuntia (eller actio) er selve fremførelsen av talen, og handler blant annet om toneleie, mimikk og kroppsspråk.

Og hva så?
Ok, så har jeg viftet med grunnleggende retorikkbegreper, og det til overmål på latin. Men hva er poenget?

Som jeg sa innledningsvis: Er du uoppmerksom på teknikkene som finnes for å overtale deg, så blir du lettere overtalt. Ønsker du dette, eller foretrekker du å være en kritisk tilhører? Hva med selv å være den som overtaler?

La oss se hvordan grunnleggende retorisk innsikt påvirker oss når vi leser en tekst som søker å overbevise oss om noe. Jeg vil bruke første del av et ferskt innlegg på den alltid argumenterende bloggen Morbus Norvegicus som eksempel. Forfatteren av innlegget, Morten Magelssen, er lege, og hans mål (skal det vise seg) er å overtale meg om at abort er galt.

Finn fem feil
Innlegget bærer tittelen "Abort og etikk – svar på vanlige spørsmål", og starter med en systematisk oversikt over de punktene som skal gjennomgås. Dernest følger innledningen:

Når foreldre står oppe i et valg om å skulle avslutte svangerskapet eller la det gå sin naturlige gang, har de utvilsomt havnet i et av moderne menneskers aller største dilemmaer. På den ene siden ser de hensynet til fosteret, det lille mennesket, på den andre siden hensynet til sin egen fortsatte frihet. Hva bør de velge?

Disse linjene ser kanskje uskyldige ut? Vel, de er ikke ment å skade deg. Men de søker definitivt å lade deg, å hensette deg i riktig stemningsmodus.

Allerede det andre ordet i setningen, "foreldre", setter føringer på leseren. Den underliggende forutsetningen er jo at alle gravide er å anse som foreldre, dermed kan vi argumentere for at konklusjonen gis alt her. For avsluttes svangerskapet før barnet fødes, vil de færreste anse seg selv som foreldre. Eller?

Men fordi konklusjonen ikke engang er antydet på dette tidspunktet av teksten, burde et nøytralt ord vært benyttet – så sier i hvert fall den klassiske retorikken, i antikken en gentlemansøvelse, samtidig som Magelssen selv bedyrer at han ønsker å argumentere logisk og redelig. Han er dessuten medisinsk utdannet, og burde i kraft av dette kjenne til flere alternative begreper.

Og setningen er ikke engang avsluttet før forfatterens verdier på nytt skinner igjennom. Når valget presenteres som a) "avslutte svangerskapet" og b) "la det gå sin naturlige gang", vris presentasjonen antydningsvis i retning Magelssens konklusjon.

Når alternativ b presenteres som naturlig, vil vi ubevisst kategorisere alternativ a som noe annet. Fordi dette ikke er et eksplisitt poeng i teksten, vil vi ikke hefte ved det. Da velger hjernen heller minste motstands vei: Alternativ a er å anse som unaturlig.

Det er da også unaturlig, all den tid aborten er provosert. Dette er altså ikke uredelig argumentasjon, men snarere god retorikk (i første del av dispositio, exordium, lærer retorikken oss at man skal komme på god fot med sitt publikum og vinne sympati for det som skal tales for og om).

Derimot kan det innvendes at forfatteren blir overtydelig når han graderer fosteret som "det lille mennesket", at elocutio inntreffer vel tidlig, men dette lar jeg ligge.

Argumentum ad antiquitam
Vi hopper to avsnitt lengre ned i Magelssens innledning:

Utvilsomt vil mange ufrivillig gravide havne i vanskelige situasjoner ved å gjennomføre svangerskapet. Men hensynet til foreldres frihet må være underordnet hensynet til fosterets liv. I Norge er livet det høyeste rettsgode, og en slik ærefrykt for livet er et gjennomgående prinsipp i de siste par tusen år av den vestlige moralfilosofis historie.

Du skal ha ganske svære baller, skal du sette deg opp mot det høyeste rettsgodet i det norske samfunnet, for ikke å si "de siste par tusen år av den vestlige moralfilosofis historie"! Dette omtales som argumentum ad antiquitam, og er en tankefeil som skal ha deg med på at noe er riktig bare fordi det er gammelt. Det implisitte resonnementet er at dersom det har motstått tidens tann, så er det fordi det er riktig.

Denne sammenhengen er selvsagt ikke så uomtvistelig reell som vi intuitivt tror, men vi forføres til – kanskje i ærefrykt over de voldsomme dimensjonene på motstanden det motsatte synspunktet ville møtt – å tro at det stiller seg slik. Men når vi får igjen pusten, husker vi forhåpentlig at selve den menneskelige utvikling alltid har basert seg på at noe gammelt har blitt erstattet med noe nytt.

Argumentum ad baculum
Språket i dette avsnittet gir meg dessuten fornemmelsen av argumentum ad baculum, eller det vi forenklet kan kalle maktspråk. Argumentum ad baculum handler om å bruke makt som overtalelsesmiddel. Når det attpåtil skjer dulgt, er ubehaget der som en vemmelig følelse av ukjent opprinnelse - her er det nok best å være enig, sånn for sikkerhets skyld.

For hva skjer med den som bryter med "det høyeste rettsgode"? Den skal selvsagt straffes. Og gjennomgående moralprinsipper er heller ikke noe man upåaktet tuller med.

Uredelig
Punkt for punkt fortjener denne disseksjonen kanskje å omtales som flisespikkeri. Men summerer vi flisene våre ved endt dont, kan det være vi ser en armada av fløtende tømmerstokker.

Det er ikke min hensikt å selv være tro mot retorikkens spilleregler i dette innlegget, følgelig finnes det mye å arrestere meg for. Noen steder benytter jeg selv de teknikkene jeg mener å finne i eksempelteksten fra Morbus Norvegicus. Ser du hvor dette forekommer, så er du på rett vei.

Poenget mitt er heller ikke å diskutere innholdet i abortteksten, men snarere å bruke den for å løfte frem noen sentrale og noen mindre sentrale begreper fra retorikkens verden. For eksempelets skyld er deler av analysen trukket ganske langt, og for dette kan du trygt kalle meg uredelig, om du vil.

Alt dette blott for å gi et kjapt innblikk i et spennende felt, altså.

Kjør debatt
Magelssen avslutter for øvrig sin innledning slik:

Det konservative synet på abort er altså logisk fullt ut sammenhengende, men beror fullt og helt på synet på fosteret som et fullverdig menneske. Hvis man skal argumentere mot det konservative abortsynet, må man altså sannsynliggjøre at fosteret ikke bør ha fullt menneskeverd. Før dette temaet er avklart blir all annen kritikk irrelevant.

Er du fremdeles enig i dette? Debatten ligger og venter på deg på Morbus Norvegicus.


Lesestoff:
- Notater til et studium av tankefeil (lenkesamling).
- Har du sagt A, har du sagt A av Madsen Pirie.
- Retorik av Jan Lindhardt.
- Wikipedias norske definisjon av tankefeil (kvaliteten er så som så).

12 Kommentarer:

  • At 11/1/06 22:04, Blogger Erlend said…

    I Øivind Andersens utmerkde «I retorikkens hage» forklares inndelingen i tre sjangere med at tilhøreren enten må være dommer eller tilskuer. Dersom vedkommende bedømmer noe, må det enten være noe som har skjedd (genus iudicale, rettstalen), eller noe som skal skje (genus deliberativum, den rådgivende tale). I motsatt fall er det talerens dyktighet som betraktes, og vi får den tredje muligheten: oppvisningstalen (genus demonstrativum).

    Ellers er det slitsomme med den typen retorikk du bruker som eksempel, nettopp det at den seiler under falsk flagg som en tilsynelatende streng logisk fremstilling.

    Artig å se at også andre tenker på slike foreldede ting som retorikk...

     
  • At 11/1/06 22:16, Blogger Varog said…

    Takk for presiseringen, Erlend. Jeg er litt tabloid her, og utelukket med vilje begrensningen av genus iudicale som rettstale (og intet annet), da den dermed fortoner seg noe aparte (eller i det minste foreldet). I motsetning til deg er jeg nemlig av den oppfatning at retorikken som sådan ikke er foreldet, selv om dens terminologi på mange felter er gammelmodig og definitivt egnet til å skremme folk vekk fra faget.

    Retorikken er allestedsnærværende, og selve faget har så vidt jeg forstår sett en betydelig oppblomstring - også i Norden - de siste 20-30 årene.

    Jeg var ikke kjent med klassifiseringen av publikum som dommere eller tilskuere, men gleder meg til å lese Andersens tanker om dette (gitt at jeg får fatt i boken). Kan det stemme at du har nevnt denne boken i en annen sammenheng på din egen blogg?

     
  • At 11/1/06 23:11, Blogger Erlend said…

    La meg ile til og si at mitt utsagn om at retorikken var foreldet, var et (mislykket) forsøk på ironi. Retorikken lever så absolutt. Selv har jeg stor nytte av å kjenne litt til grunnbegrepene, både for å strukturere mine egne tekster (f.eks. i jobbsammenheng) eller for å analysere ting jeg leser.

    Min innfallsport til retorikken var forresten bruk av troper og figurer (dvs. ornatus) i litterære tekster.

    Andersens bok var tilgjengelig på Bokkilden for et par måneder siden. Den kom i ny utgave i 2004, og er antakelig ikke blitt folkelesning... ;-) Jeg nevnte den i listen over bøker jeg nettopp har lest.

     
  • At 11/1/06 23:18, Blogger Varog said…

    Akkurat, sånn var det. Og det.

     
  • At 12/1/06 07:31, Blogger Morten Magelssen said…

    Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

     
  • At 12/1/06 07:44, Blogger Morten Magelssen said…

    Morsomt at du tar tak i retorikken i min tekst. Du har flere poenger jeg må ta til meg. Mest spennende er det jo alltid å diskutere det man er uenig i, derfor vil jeg nevne følgende:

    Jeg opplever at du devaluerer "antikvitetsargumentet" (fortsatt uavhengig av hvordan det benyttes i min tekst). Det blir drøyt å beskrive det som en "tankefeil" (selv om jeg forstår at tankefeil i denne sammenhengen er et teknisk begrep som betyr "ikke logisk gyldig premiss")

    Argumentet er jo nært knyttet til "autoritetsargumentet". I mange sammenhenger kan det være høyrelevant, og svært mange av våre oppfatninger bygger kun på autoritet. For eksempel tror jeg at Julius Cæsar var en virkelig person, og jeg tror på beretningene om hans liv i historiebøker.

     
  • At 12/1/06 18:30, Blogger Erlend said…

    Jeg må innrømme at jeg ikke er så glad i betegnelsen tankefeil - den gir inntrykk av at retorikk er noe muffens som fortrinnsvis burde erstattes av strenge logiske resonnementer uten ornamentering.

    For det første tror jeg retorikk er viktig og riktig i en del sammenhenger, f.eks. der det gjelder å få overbevist andre.

    For det andre ville verden blitt et temmelig kjedelig sted hvis man ikke skulle kunne ytre seg retorisk.

    Hvor ville f.eks. denne mannen vært uten retorikk og tankefeil?

     
  • At 16/1/06 12:46, Blogger Varog said…

    Tankefeil er kanskje en misvisende term, men altså like fullt det som benyttes på norsk. Den engelske benevnelsen logical fallacy er muligens mer dekkende. Uansett snakker vi altså om villedende presentasjoner, det være seg om disse er skriftlige eller muntlige.

    Det er interessant at du, Magelssen, synes jeg devaluerer "antikvitetsargumentet". Hvordan forsvarer du dette standpunktet? Min påstand er at et arguments alder hverken høyner eller minsker dets gyldighet, og jeg kan vanskelig se hvordan man skal finne proporsjonalitet eller korrelasjon mellom tid og pålitelighet.

    Det kan innvendes at vi med tiden kan anta at et argument har fått prøvd seg mot alternative teorier, men vi har ikke på grunn av tiden alene noe bevis for at så er tilfelle.

    Jeg ser ikke hva Julius Cæsars væren eller ikke-væren har med dette å gjøre, men jeg synes ellers det er trist å måtte si meg enig med deg i at svært mange av våre oppfatninger kun bygger på autoritet. Jeg anerkjenner nødvendigheten av underkastelse i en religiøs kontekst, men jeg er iherdig motstander av dette i mellommenneskelige forhold (det vi kan kalle en autogen, personorientert, autoritær legitimitet).

     
  • At 16/1/06 15:22, Blogger Morten Magelssen said…

    Det kan være jeg har misforstått deg, isåfall fint at det ble oppklart.

    La meg nå ta tak i noe annet fra din tekst, under avsnittet om "antikvitetsargumentet" skriver du: "Men når vi får igjen pusten, husker vi forhåpentlig at selve den menneskelige utvikling alltid har basert seg på at noe gammelt har blitt erstattet med noe nytt."

    - og relevant er det her at konteksten er etikk (og ikke andre menneskelige foreteelser, som vitenskap). Min utfordring til deg, ærede med-blogger, er: Har det virkelig skjedd noen "menneskelig utvikling" innen det etiske området - eller står vi på stedet hvil - eller er vi endatil på vei bakover (slik jeg tror)?

     
  • At 18/1/06 10:23, Blogger Varog said…

    Dette er et svært omfattende spørsmål som krever et begrunnet svar, Magelssen. Dessverre har jeg hverken tid til å tenke de nødvendige tankene eller redegjøre for dem i etterkant, følgelig må jeg la ballen ligge til en senere anledning.

    Jeg må for øvrig legge til at jeg ikke siktet spesifikt til etikken da jeg skrev om den menneskelige utvikling. Dette vil jeg kommentere nærmere i mitt svar til Kringlebottens utspill på Skapkatolikken.

     
  • At 11/12/06 07:20, Anonymous Anonym said…

    Nå er vel debatten i denne tråden over, og kansje ingen leser det, men likevel.

    Hvis man setter likhetstegn mellom retorikk og tankefeil, får man fort skapt et inntrykk av at retorikk er noe muffens, men...

    En annen ting. Tankefeil blir vanligvis studert under merkelapper som "argumentasjonsteori", "praktisk argumentasjon", "uformell logikk", eller "logikk".

    Tankefeil er heller ikke det samme som logisk ugyldig slutning, eller feilslutning. For eksempel er et sirkelargument ikke en feilslutning, men like fullt en tankefeil.

    Jeg må endelig si meg enig med bloggeren som sier at tankefeil er innarbeidet språkbruk. Se for eksempel Madsens Pieries bok "Har du sagt A, har du sagt A" oversatt av Trond Berg Eriksens.

    I bokomtalen står det.

    "Madsen Pirie, tidligere professor i logikk og filosofi, samler på tankefeil. Tankefeil er språklige eller logiske knep som lar påstander eller oppfatninger se ut som noe de ikke er. Felles for dem er at de inneholder en brist som det ikke alltid er så enkelt å se. Her finner du tankefeilene ryddig sortert og forklart med treffende eksempler og vittige kommentarer. Og alle virker så forunderlig kjente ..."
    http://www.cappelen.no/main/katalog.aspx?f=1283&isbn=8202244900

     
  • At 11/12/06 11:48, Blogger Varog said…

    Hei anonym!

    Det er aldri for sent å smette inn en kommentar eller to.

    Ellers er det bare å fastslå at jeg er helt og holdent med deg i det du skriver. Takk for innspillet!

     

Legg inn en kommentar

<< Home