Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

mandag, september 05, 2005

Septembersol

Når jeg sitter med fottøy og min datter på fanget
og hun snur seg, ser opp på meg og kysser meg et par gange –
Når bittesmå føtter synes skoene er trange
og lisser blir utydelige, vanskelige og vrange –

Når vi sitter i en huske med sola i nakken,
og vi begge to ler hele veien opp bakken –
Når gulfarger vitner for almanakken
og undrende øyne er selve takken –

Når det er akkurat nok hår til at det kiler på øret
og suset i stråene er alt vi kan høre –
Når små hender bestemmer at pappa skal føre
og mitt svelg er et søkke med tungen som snøre –

Når en moped er helt ok, men en mark ganske farlig
og konglen er kloden, jeg skjønner det snarlig –
Når trærne er rødlige på den ene siden
da vet jeg jeg kun lever for denne tiden.