Septembersol

Når jeg sitter med fottøy og min datter på fanget
og hun snur seg, ser opp på meg og kysser meg et par gange –
Når bittesmå føtter synes skoene er trange
og lisser blir utydelige, vanskelige og vrange –

Når vi sitter i en huske med sola i nakken,
og vi begge to ler hele veien opp bakken –
Når gulfarger vitner for almanakken
og undrende øyne er selve takken –

Når det er akkurat nok hår til at det kiler på øret
og suset i stråene er alt vi kan høre –
Når små hender bestemmer at pappa skal føre
og mitt svelg er et søkke med tungen som snøre –

Når en moped er helt ok, men en mark ganske farlig
og konglen er kloden, jeg skjønner det snarlig –
Når trærne er rødlige på den ene siden
da vet jeg jeg kun lever for denne tiden.