Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

tirsdag, august 09, 2005

Sistemulighet.no

Jeg liker ikke ganen din. Idet jeg tar på noe annet enn pepper og salt, kanskje litt piri piri eller en ny saus som gjør at retten passerer 200 scovillegrader, da takker nordmannen nei. Det blir for varmt, for stikkende, for svettende, for mye, for smakete. ”Nei takk” sier Norge, og så finnes det ikke lenger noen grunn til å selge den sterke sausen i butikken, for grunnen er grunnlaget og med dette er grunnlaget for dårlig.

Og nettopp dette er mitt anliggende: Det irriterer meg at varer jeg har inkorporert i min hverdag eller festdag plutselig forsvinner. For de forsvinner plutselig, vær du sikker: Det lages ikke store opplysningskampanjer som tar sikte på å varsle deg om at favorittpålegget ditt fra og med i morgen blir umulig å oppdrive. I industrigigantenes markedsføringsbudsjetter er det ikke satt av så mye som en femmer til innrykk av en nekrolog i lokalavisa når den spennende krydderpølsa har blitt giljotinert på møterom 201.

For min egen del savner jeg alt fra ”Levi’s 502” til tacosausen ”La Preferida - extra hot” (forsvant først), fra Maaruds velkrydrete snacks ”Hot zone” til tacosausen ”La Preferida – hot” (forsvant noen år senere), fra etterbarberingsvannet ”Drakkar Noir” til tacosausen ”Old El Paso – extra hot” (forsvant et eller annet sted midt i mellom). Og nå savner jeg ”KiMs X-tra Punching Paprika” som produsenten har sluttet å produsere. Den ble vel for varm, for svettende, for mye og for smakete for ganen din, tenker jeg.

Fra Lillian Susanne Hall i Kims fikk jeg følgende svar da jeg lurte på hva pokker det var som skjedde med chipsdistribusjonen deres: ”[…] jeg må dessverre skuffe deg med å si at den er gått ut av produksjon på grunn av for lav etterspørsel. Det kan være at enkelte butikker fortsatt har noen varer igjen i butikkene, nå er det nok størst sannsynlighet for å finne denne chipsen på Narvesen eller 7-Eleven”.

Og hva gjorde jeg? Jeg kjørte til de tolv nærmeste butikkene (utsolgt), kioskene (utsolgt) og bensinstasjonene (utsolgt) i nærområdet mitt, helt til jeg til slutt fant en 7-Eleven som hadde 19 poser igjen av grompotetene. Fem 7-Eleven-plastposer stappfulle av KiMs til den nette sum av 494 kroner. Utløpsdato: 21. januar 2006. Nam-nam.

Jeg kan ikke forvente at du skal legge deg i hardtrening og begynne å knaske chilipepper i lunsjpausen din, men jeg kan kanskje be deg om å være åpen for nye smaksopplevelser. Det er umulig å drukne i svette fra overleppa, vær du trygg.

Og for at vi fortsatt skal være kompiser, skal du helt på tampen få en gratis forretningsidé av meg: Kjøp domenet sistemulighet.no, spesialiser deg på innkjøp av restpartier på utdøende varer, smekk opp en nettbutikk og bygg opp en merkevare rundt konseptet ”her – og kun her – finnes i en svært begrenset periode det du er på utkikk etter”. Lev dernest lykkelig resten av dine dager.

Når begrepet "siste mulighet" ikke lenger er en tom markedsføringsfrase, men faktisk et reelt uttrykk for den siste sjansen kundene får til å hamstre inn favorittvarene sine, vil buksene, sausene og etterbarberingsvannet (som du har fått for en restslikk og ingenting) få bein å gå på.

Lykke til!