Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

lørdag, juli 30, 2005

Dobbelnektelser

Jeg skulle egentlig skrive noen kloke ord om pleonasmer, men jeg ender visst opp med å bable litt om pleonasmenes slektning, dobbelnektelsen, i stedet. Doble nektelser er nemlig en vanskelig ting.

Journalister går i fella rett som det er, og da gjør selvsagt alle andre det også. Nå er nok kun de færreste av oss like nøye med talespråket som vi er med skriftspråket, følgelig finner vi først og fremst dobbelnektelsene i muntlig norsk. Men de forekommer ofte i skriftspråket, også.

Med en dobbel nektelse tenker vi vanligvis på en setning som inneholder to nektelser som gjensidig eliminerer hverandre, slik at setningen, mot sin opprinnelige hensikt, ender opp med å være bekreftende istedenfor avvisende. Mønsteret følger det matematiske prinsippet om at minus og minus gir pluss.

Et typisk eksempel på en dobbelnektelse finner vi i setninger som kombinerer ordene "verken" og "ikke". "Verken" inneholder i seg selv en nektelse, følgelig er ordet "ikke" som oftest overflødig i kombinasjon med førstnevnte, så som her: Han var ikke verken tykk eller tynn.

Mer avansert blir det når nektelsene følger etter hverandre i separate setninger i dagligtalen. Dersom vi stiller spørsmålet "har du spist opp maten din?", er det rimelig klart hva som menes når svaret lyder "ja" eller "nei". Det blir hakket verre dersom spørsmålet formuleres negativt:

- Har du ikke spist opp maten din?
- Nei.


Hva blir egentlig sagt her? Er maten spist opp, eller er den det ikke? Rent språklig sett er den det, fordi nektelsen i spørsmålet ("ikke") motsies av nektelsen i svaret ("nei"). Men det er all grunn til å tro at den som besvarte spørsmålet egentlig ønsker å uttrykke at han ikke har spist opp maten.

- Har du ikke spist opp maten din?
- Ja.


Dette er riktig, men vipper sannsynligvis spørsmålstilleren av pinnen. Han får takke seg selv for det, han som innleder med en nektelsesformulering.

En måte å løse floken på, er å bruke det bestridende ordet "jo". Skjønt dette nytter selvsagt bare dersom du ønsker å avvise antydningen om at du ikke har spist opp maten.

- Har du ikke spist opp maten din?
- Jo.


Og til deg som er fersk i norskfaget (kanskje er du for eksempel nyinnflyttet franskmann): Merk deg at "jo" alltid motsier en negativt formulert påstand.

Det er jo meningsløst å bruke ordet i positive sammenhenger.