Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

onsdag, mai 25, 2005

April i Paris

Sted: Paris.
Dato: 28. april.
Temperatur: 25 grader.
Omstendighet: Pappaperm. Aëla sover på magen etter en svett dag i Paris' gater. Jeg leser i en bok. Rødvin. Klokken er 22. Lydsignal i mobilen.

SMS nummer 1: Alt vel?

Intermesso: Det er så mye mer enn vel. Det er overvel, endevel, og vel så det - overveldende. Den moderne sivilisasjonen forventer at jeg skal uttrykke hjertets storm på 160 tegn. Arteriene tyter ut av skrotten min idet jeg svarer:

SMS nummer 2: Aëla er så gnistrende skjønn, mamma, at jeg knapt nok vet om jeg tåler alt dette. For noen følelser hun setter i gang hos meg - for ei jente! Alt vel i Paris.

SMS nummer 3: Hun ligner på deg, vennen min! Klem!

Utfasing: Og slik har det seg at jeg med et kjærlig smil innser at livet er kort. Paris har aldri vært så romantisk som nå, med et reisefølge på 10 måneder. Mademoiselle Kervarec.