Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

tirsdag, februar 01, 2005

Sjokkerende nyheter

I sin søken etter treffsikre ord og uttrykk velger norske journalister gjerne minste motstands vei. Dermed blir hagesnegler, bankgebyrer og silikonpupper beskrevet med de samme uttrykkene som brukes for å tegne et bilde av krigsherjinger og terrorangrep.

I januar 2005 forekom ordet "sjokk" i 751 norske presseartikler på nettet. Antallet blir lavere når vi luker ut enkeltartikler som figurerer i flere massemedier samtidig (for eksempel nyhetsmeldinger fra NTB), men høynes atter av forekomstene jeg her ikke fanger opp (etermediene og papiravisene).

Det er uansett åpenbart at "sjokk" har blitt selveste universalordet, det norske journalistspråkets ypperste redskap, en uvurderlig verbalpotet i den daglige dont. Følgende VG-overskrifter¹ eksemplifiserer tydelig og greit hvorfor dette er uheldig:

Fedmesjokk i Danmark (VG, 24.07.02).
Familien til savnet fikk drapssjokk (VG, 23.07.02).
Sjokk-rapport om AIDS (VG, 10.07.02).
Svensk porno-sjokk (VG, 04.07.02).
Støy-sjokk i oasen (VG, 27.06.02).
Fotball-sjokk fra USA (VG, 05.06.02)
Voldtekts-sjokk (VG, 25.05.02).
Nikotin-sjokk for helseministeren (VG, 14.05.02).
Laser-sjokk skal få Belsvik frisk på rekordtid (VG, 29.04.02).
Valgsjokk i Europa (VG, 22.04.02).
Naken-sjokk for Kournikova (VG, 22.04.02).
Blir rik på bok-sjokk (VG, 04.04.02).
Jennifers hår-sjokk (VG, 26.03.02).

Det er rett og slett useriøst å omtale voldtekt og drap i samme ordelag som kjendisfrisyrer og fotballkamper, og dette dårlige håndverket går på troverdigheten løs. Det er dessuten kommunikasjonsmessig ineffektivt: Ordet "sjokk" har mistet all troverdighet, vi står i regelrett fare for ikke å bli trodd når vi virkelig skal beskrive sjokkerende opplevelser.

Da jeg for et par år siden tok opp fenomenet på pressefolkets lukkede diskusjonsforum Normedia, benyttet enkelte journalister anledningen til å utbasunere at de forbeholdt seg retten til å bruke ordet akkurat når det måtte passe dem. Enkelte (om enn et mindretall) var enige med meg, og det hele kulminerte med en leder i fagbladet Journalisten.

Dernest skjedde intet. Ett år senere kom sjokkene like tett som før. Utgangspunktet mitt for to år siden var at ordet "sjokk" ga 350 treff i en tilfeldig valgt måned i norske nettmedier (februar 2003). Dette gir et snitt på 12,5 forekomster per dag. Nå, nesten to år senere, er det daglige gjennomsnittet bortimot doblet til 24,2.

Journaliststudenter og andre mediespirer: Dere har et ansvar her. Ta det!

¹ Hanne Wien fra Asker & Bærum budstikke presenterte denne listen under den omtalte debatten på Normedia.