Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

mandag, februar 21, 2005

Selvmord i pressen

Norsk presse skal ikke omtale selvmord. De etiske retningslinjene definerer selvmordet som et privat anliggende som ikke angår offentligheten: Selvmord eller selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales (Vær varsom-plakatens (VVP) punkt 4.9).

Likevel skriver norske aviser fra tid til annen om mennesker som tar sitt eget liv. Det mest kjente eksempelet på dette stammer fra begynnelsen av nittitallet. Daværende statsminister Gro Harlem Brundtlands sønn begikk selvmord, og avisene vurderte hendelsen som såpass viktig at hovedregelen (sic) ble fraveket. Jørgen Brundtlands død ble følgelig presentert i notis’ form i alle de viktigste avisene.

I dag har store deler av norsk presse nok en gang fraveket regelen. Amerikaneren Hunter S. Thompson, et ikon innenfor moderne journalistikk, har avsluttet sitt eget liv. Et påfølgende spørsmål om det etiske aspektet ved omtalen av dette selvmordet, fremført i mediefolkets lukkede diskusjonsforum Normedia, genererte ingen debatt. Dermed er det kanskje konsensus om min påstand:

Dette er et utslag av oppfatningen om at plakatens retningsangivelser er proporsjonalt falmende med økningen i den geografiske avstanden til hendelsen som omtales, som var VVP en varde som snart forsvinner ut av synsranden mer enn et kart med universell gyldighet.

Jeg har tidligere vært inne på hvordan store mengder blålys kan forlede journalistene og få dem til kollektivt å miste gangsynet. Den samme innvirkningen har tilsynelatende utenlandske medier: Har det blitt sagt på CNN, så kan det visst skrives i Dagbladet, VG eller Aftenposten også.

Varden kalt VVP kan jo ikke ses på tvers av Atlanterhavet. Da stiller det seg annerledes med røyksignalene fra CNN.