Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

onsdag, januar 19, 2005

Roperthvisking

Tegneseriene vil ha meg til å tro at hviskingen er stiplet, men jeg vet bedre. Jeg vet at hvisking er stemmens tåke, hjertets dis, hjernens morgenfrost som snart fordamper i møtet med trommehinnen din.

Kom litt nærmere, er du snill. Jeg hvisker snart i en megafon. Ikke vær redd.

Husker du hvordan vanndråpene bevrende danset langsetter flyvinduet til de forsvant ut av synsranden? Hvordan nye stadig kom til og erstattet de forsvunnede?

Slik skal ordene mine stryke kinnet ditt. Slik skal parentesene mine åpne seg ved øret ditt og avsløre kyss. Frost blir rimdugg som lys kan leke i.

Jeg kondenserer ikke, du må komme litt nærmere. Vær så snill.