Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

fredag, januar 14, 2005

Hva er dette?

Det har av forskjellige årsaker blitt nødvendig å bruke noen linjer på å definere disse sidene som går under samlebenevnelsen "Røntgenpåstander". Ikke minst smatter jeg litt på dette behovet når jeg ser gjestelisten fylles opp av alt fra rekrutteringsfirmaer til utenlandske sikkerhetstjenester og vårt eget politi.

Dette er en kladdebok for tiloversblitte tanker og tid på tomgang.

Fagfolk vil se det på formen: Her blandes epistler med kommentarer, lyrikk med dramatikk, fakta med fiksjon, konturløshet med stram regi. Jeg bryter med reglene, jeg vil ikke kategoriseres. Jeg korrekturleser ordene, men jeg bedriver ikke setningsanalyse. Jeg skriver noen ganger bare til meg selv, mitt fremtidige jeg, uten hensyn til utenforstående lesere.

Jeg er i det hele tatt svært hensynsløs her, og kanskje er det nettopp i denne sannheten min glede over disse sidene ligger. Det er så mye streng systematikk i hverdagen, så mange regler å følge, at det er en befrielse å kunne opptre egoistisk og være vanskelig tilgjengelig på denne tumleplassen. Her kan jeg fritt blande aristotelisk retorikk med moderne språkmanipulasjon, visvas med alvor, raseri med ømhet, ubevisste kommafeil med utspekulerte tegnsettingseksperimenter. Her kan jeg kommunisere uten forpliktelser, uten å måtte analysere mottakeren, uten å følge en norm, en form. Her kan jeg snakke til meg selv i meta eller beta, alt etter eget forgodtbefinnende. Jeg kan krydre det hele med løgn eller presis empiri, uten å måtte redegjøre for hva som er hva.

Husk for all del hva jeg først og fremst er: En historieforteller. I all enkelhet.