Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

fredag, desember 17, 2004

Å legge seg flat

Da jeg i går hastet ut i adventssørpa for å kjøpe ribbefot, juletresaus, pynt til medisterkakene og gaver til julenissen, havnet jeg selvsagt midt i et åsted.

Det skulle jo bare mangle, mener jeg. Her hadde jeg tatt meg fri fra kontoret og i stedet jobbet litt hjemmefra fordi jeg ville disponere tiden min på en slik måte at jeg slapp unna det verste ettermiddagshelvete i butikkene, så går selvsagt en idiot hen og dreper en fyr og skader en annen. Du kan jo selv forestille deg hvor gunstig de påfølgende brannbilene, ambulansene og politikjøretøyene var for trafikkavviklingen i våre trange sentrumsgater.

Regnet trommet på biltaket, blålysene blinket mangefasettert i de uendelige regndråpene på frontvinduet, lenger fram i køen veivet noen konturløst med armene, alt var grått, blått og vått. Om ikke annet ga køkaoset tankene en real flytur.

Jeg grublet på en sak jeg hadde lest på nettet tidligere på dagen. Telenor fikk kritikk fra en av sine egne, hvorpå selskapet ganske umiddelbart uttalte at de la seg flate. Det å legge seg flat vil altså si å være enig. Men kun dersom det man er enig i utgjør direkte eller indirekte kritikk mot egen person.

Det er jo ikke sånn at noen foreslår pølser til middag, hvorpå du kort sier deg enig og kaster deg ned på bakken for å understreke denne enigheten. Men dersom noen sier at du har tatt feil, at du burde gjort noe på en annen måte eller at du rett og slett har driti deg ut, da er det på sin plass å legge seg ned. Flatt ned, vel å merke.

Dette er en fin gest; i dyrenes verden uttrykker den underdanighet. Hos oss er det kanskje riktigere å beskrive det som ydmykhet.

- Fikk du handlet inn alt på listen?
- Ja, men det tok sin tid.
- Hvordan det?
- Det var en dame som påpekte at jeg sneik i køen, hvorpå jeg tok selvkritikk, beklaget og la meg flat slik at hun kunne skritte over.
- Dette er da ikke tidkrevende?
- Jo, hun gikk i skjørt. For å forsikre seg om at jeg ikke stirret henne opp i skjørtet, plantet hun stiletthælen i magen på meg…

Du skjønner hvor jeg vil.

Et betimelig spørsmål er hvorvidt denne geniale gesten kan utnyttes i et bredere spekter. I dag er det slik at du enten står rett opp og ned, eller så legger du deg flat. Det finnes ingen mellomting.

- Tar dere selvkritikk på dette, informasjonssjef Ordflyth?
- Nei, her mener vi våre rutiner er gode nok. Se bare hvordan jeg står rett opp og ned, så skjønner du at det var utenfor vår makt å behandle saken annerledes.

Verden er jo ikke svarthvit. Det finnes langt flere både og enn enten eller, ergo må vi nøye vurdere hvordan vi kan skalere vår liggen i henhold til det situasjonsmangfoldet livet faktisk rommer.

- Tar dere selvkritikk på dette, informasjonssjef Ordflyth?
- Vi foreslår å møte kunden på halvveien. Jeg setter meg på huk og rekker ut en åpen hånd.

Dette er kjekt, og åpner dessuten for tallrike muligheter dersom bedriften fylles av interne stridigheter omkring behandlingen av en kundeklage.

I akutte situasjoner er det vanlig at informasjonsmedarbeidere mottar spørsmål fra pressen, hvorpå de ber om å få orientere seg og komme tilbake med svaret. Nå kan de jo svare på stedet, de har fått et nytt arbeidsredskap:

- Tar dere selvkritikk på dette, informasjonssjef Ordflyth?
- Vel, jeg har fire mann som sitter på huk og tre kolleger som legger seg flate her. Litt lenger ned i korridoren ser jeg to mellomledere som ligger i stabilt sideleie, en vaskehjelp som sitter med utstrakte ben og en sekretær som står og hopper. Sistnevnte har en arm pekende rett til værs.

Personlig ble jeg forleden kritisert for å ha sperret for leserkommentarer i denne bloggen. Til det er det bare å si at jeg setter meg i lotusstilling med ett feilvinklet ben mens jeg klør meg på ryggen med venstre hånd.

Ha en god helg!