Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

tirsdag, november 23, 2004

Skumløs

Jeg skummer ikke. Jeg vet ikke sikkert når det begynte, men jeg har ikke skummet på kanskje tolv dager.

Håndsåpen på jobben skummer ikke i hendene mine, dusjsåpen hjemme skummer ikke på kroppen min, hverken familiesåper eller intimsåper skummer når jeg vasker meg med dem, sjampoen i dusjen skummer ikke i det hele tatt, og i går toppet det seg da jeg oppdaget at oppvaskmiddelet ikke skummet i vasken da jeg vasket de siste tallerkenene etter middagsgjestene i helgen.

Jeg svetter. Jeg vet ikke akkurat når det startet, men kanskje var det fjorten dager siden. Jeg våkner midt på natta og kjenner plagsom, våt tilstedeværelse i senga. Hodeputa er våt, jeg kjenner det i nakken, jeg løfter på dyna og kjenner soveromskulden møte mitt dryppende kjøtt. Beina er våte, føttene blir det straks, det renner svette fra armhuler, hode, mage og rygg.

Jeg orker ikke. Men jeg må jo opp. Opp og finne badet, finne håndkleet, tørke ryggen, skrittet, lårene, tenke minst mulig, våkne minst mulig.

Heldigvis er senga stor, jeg legger meg på den tørre høyresiden og tar en ny dyne, eller kanskje jeg bare snur den våte fra i stad. Hodet ned på puta, jeg ligger på magen, armer og bein rett ut, minst mulig egenkroppskontakt nå, jeg orker ikke å måtte stå opp igjen før vekkerklokka ringer.

Likevel skjer det, sånn omtrent annenhver svettenatt - jeg våkner igjen. Noen få ganger har jeg sågar våknet en tredje gang, tom for tørr sengeplass, tom for håp om effektivitet, litt bekymret for arbeidsdagen, men jeg tenker det ikke, det knepper i kjeven, jeg våkner ikke, minst mulig av alt, takk. Jeg orker ikke.

Men jeg må jo opp. Jeg hører Aëla bekrefte det med babylydene sine, de deilige, små livstegnene hennes som spenner opp trommehinnene mine som håpefulle seil på stille hav. Jeg må jo opp.

Jeg står i dusjen, uvitende om at jeg snart skal tilbringe tre timer i nedsnødd bilkø fra Asker til Oslo, avvikle telefonmøter i bilen, komme for sent til møtet på Ryen, ikke få satt signaturen min på det jævla dokumentet så det kan sendes videre til København. Såper og sjampo fra topp til tå, jeg har jo svettet så jævelig, men det skummer ikke, jeg skrubber, men jeg skummer ikke.

Og jeg vet ikke om jeg blir ren.