Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

mandag, oktober 18, 2004

Kollektivt enestående

Takket være et anfall av småbarnsfar, lå jeg lørdag formiddag på sofaen og så på TV 2. Jeg var litt sliten etter å ha sovet kun noen timer før jeg måtte opp med Aëla; kanalvalget var en tilfeldighet.

Det første som dukket opp på skjermen var "Søndagsåpent". Her ble jeg presentert for en mann som 12 år tidligere hadde påført sin sønn varig hjerneskade. Ved et uhell hadde faren mistet guttungen i bakken fra en stige (de skulle bare klatre opp på verandaen og overraske mor, men så begynte stigen å skli og far slapp i refleks taket i toåringen som satt på skuldrene hans), og denne svevde en stund mellom liv og død på sykehuset før det ble klart at han ville overleve. Ulykkeligvis ble sønnen påført cerebral parese.

Historien som utspant seg foran meg på tv-skjermen handlet om tro, tilgivelse og livsglede. Noen år etter ulykken satte faren seg ned og fortalte sønnen sin hvordan det hadde seg at han ikke var som de andre barna, om hvor nær han hadde vært ved å miste livet og om hvor lei seg både faren og moren hadde vært for det som skjedde. "Men det gikk jo bra, pappa, jeg er jo her nå!", hadde guttungen svart. Der og da var jeg bare en hårsbredd unna spontan selvkristning.

Faren har alltid vært, og er fremdeles, et boblende vesen som tyter over av livsglede. Han har i høyeste grad nærkontakt med barnet i seg, noe som ble tydelig demonstrert idet vi fikk se ham iføre seg en selvkomponert skinnluekreasjon av en annen verden, før han tok til å hoppe på trampolinen i hagen mens han spilte sekkepipe. Vi var knapt en syklende bjørn unna en John Irving-roman.

---

Noe senere var det "60 minutes" som stod på programmet. Et av innslagene handlet om "the echo boomers", en merkelapp på alle amerikanere født i perioden 1982 til 1995.

Når en gruppe mennesker får et navn på denne måten, er det fordi noen har interesse av å behandle dem som - nettopp - en gruppe mennesker. I dette tilfellet var det markedsanalytikere og markedsførere som hadde felt sin dom; i korte trekk konkluderte disse forståsegpåerne at omtalte ungdomsgruppe kjennetegnes ved følgende universalkarakteristiska:

  • Den utgjør nesten en tredjedel av USAs befolkning, og er rasemessig mindre homogen enn noen forutgående generasjon.
  • Den konsumerer for 170 milliarder dollar i året.
  • Ungdommene multitasker livene sine og hverdagsskifter mellom mobiltelefoner, musikknedlastinger og instant messaging i et heseblesende tempo.
  • Bla-bla-bla.

Prikken over i-en var når Steve Kroft kunne videreformidle følgende servilitet: Denne generasjonen betrakter seg selv som kollektivt enestående. Det beste jeg kan få meg til å si om det utsagnet, er at det er retorisk besnærende.

På Årnes bor familien Sterling med datter, noen hester, urmor, artigfar og en sønn på 14 som har cerebral parese.

De er et enestående kollektiv.