Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

torsdag, august 26, 2004

Merci, Zizou

Zinédine Zidane annonserte for to uker siden at han avslutter landslagskarrieren med umiddelbar virkning. For den uinnvidde er dette trivielt, og det kan jeg egentlig ikke si meg uenig i.

Samtidig konstaterer franske aviser at fotballandslaget under Zidanes ledelse har omkalfatret selve nasjonen på en slik måte at en må helt tilbake til revolusjonen i 1789 for å finne dets samfunnsmessige like. For den innvidde er altså Zidanes avgang alt annet enn trivielt, og det kan jeg egentlig ikke si meg uenig i.

Overfor mer avkjølede og reserverte nordboere bør det i rettferdighet presiseres at Frankrike, i tiden fra 1789 til det franske landslagets utradering av Brasil i VM-finalen på hjemmebane i 1998, riktignok har opplevd og overlevd personligheter som Napoléon Bonaparte og Henri Philippe Pétain, men at begge disse og alt annet - inklusive to verdenskriger - nå settes til side for riktig å berede grunnen for den historiske hyllest som blir monsieur Zidane til del.

I franske medier har Zidane igjen og igjen måttet fortelle om den berusende seieren i 1998, alltid med den samme presiseringen om at det som dernest fulgte, nemlig den multikulturelle eksplosjonen som fant sted idet millioner av jublende franskmenn inntok Champs-Élysées og ble der i tre dager til ende, var en minst like vakker opplevelse. Som han sa det i et intervju på fransk tv:

- Alle disse menneskene i gatene, disse blandingene, dette bildet av Frankrike som vi elsker, når alle ser på hverandre med samme blikk...

Alle disse blikkene sa én ting, monsieur Zidane: Merci, Zizou.

1 Kommentarer:

  • At 2/9/04 12:59, Blogger a jour said…

    Zindedin er flink. Eller innehar spisskompetanse som det heter på drilloisk.

    Tore Andres sorti blir litt tam i forhold ja.

     

Legg inn en kommentar

<< Home