Røntgenpåstander

Fra tid til annen ser jeg gjennom deg, eller du gjennom meg, eller kanskje gjennomskuer vi sammen en etablert sannhet.

mandag, september 08, 2008

Sånn (med tittelen: "Elegi")

Kan jeg si deg noe? Det er noe jeg må fortelle.

Jeg har begått den upoetiske handling å systematisere kunsten. I meg, altså – ikke kunsten i sin alminnelighet, men slik den arter seg som et sprikende, uforløst behov i meg, min kunst, altså kunsten, den jeg bærer på som aldri finner sin kanal, som aldri er manifest, håndgripelig, men som er der like fullt, den med uforlignelig latenstid, den som aldri skjer, fordi jeg –

Bare jeg, er jeg redd.

Denne min vederkvegelse, for det er det det er, er ikke et knefall. Kunsten skal ikke være stringent, du må skjønne jeg aldri ville fremholdt slikt, den skal være fri og ubundet og alt det der, men kanskje må den likevel settes i et system, i en kronologi, inn i en planmessig struktur. Albertelappene må fanges og festes til en vegg med hver

En fremdriftsplan. Det er hva jeg har laget. Med referanser og krysskoblinger til idéskissen, personprofilene og disposisjonen. System, ja.

Det er trist, dette, det smaker av nederlag. Men skal jeg si deg noe?

Nå er det et løfte.